Oppstigningsleksjon 31
Hjem/Nyheter/Kanaliseringer/Oppstigningsleksjoner/Meditasjoner/Personlige reiser/Aktiviteter/Bilder/Lenker/E-post
Dette er en oversettelse av en av de ukentlige oppstigningsklasser som legges ut på Ashtar's Trinity.
Oppstigningsleksjon #31
Sananda 19. mars 2000
Leksjonen om semantikkSananda: Vi har bestemt oss for å ha en ny ’generell’ leksjon. Vi har berørt noe av dette i tidligere leksjoner…men det var bare ’en berøring’ og nå vil vi gå litt mer i dybden. Grunnen til at vi gjør dette er i hovedsak klasseromsdiskusjonen som vil finne sted. For dere skjønner, det er mange som har bare det lille ordet ’galt’ som forhindrer dem fra å dra til et annet og høyere sted. Det første vi skal gå løs på er den opplagte…forskjellen mellom å være ’religiøs’ og å være ’åndelig’. Et perfekt startsted tenker jeg. ’Religion’ er et menneskeskapt begrep. ’Religion’ og alt som har med det å gjøre ble skapt av mennesker. Det var ’å finne’ Gud gjennom menneskets begrensede forstand og idealer og måter. For dere skjønner, religioner er det som først oppstod som virkelig begynte å legge begrensninger på hvordan mennesker interagerte med sin Skaper. Det var religioner som avfødte dogmer om hva man kunne og ikke kunne tro på angående Skaperen. Det var religioner som tok dere ut av hjertet og inn i en bygning, jeg antar det er den letteste måten å si det på. Nå, det vil være dem som vil si at Gud ga bygningen til Moses…tabernaklet som ble båret rundt…så derfor må det være en bygning. Og Salomo tok planene for det tabernaklet som Gud ga til Moses og bygde den bygningen, en spektakulær bygning, og kalte den for templet, slik at alle kunne finne Gud. Hva mange ikke tar med i betraktningen er at tabernaklet ikke var for alle, det var heller ikke templet. Den vanlige mann og kvinne kunne ikke komme inn i tabernaklet, de kunne heller ikke gå inn i templet. Tabernaklet og templet var begge ment å være læresteder for å undervise dem som skulle hjelpe andre med å finne sin vei til Gud. Så dere forstår, bygningen var ikke ment for alle, det var bare for lærerne å lære og så gå ut og lære bort det de hadde lært. Og mange ting har blitt endre siden Moses’ tid, til og med siden Salomos tid. Det kreves ikke lenger at dere soner for syndene og overtredelsene deres ved å skjære over strupen på et eller annet stakkars dyr og, avhengig av hvor ’stor’ eller ’liten’ overtredelsene er, bestemme størrelsen på strupen til dyret dere skulle flå. Ikke noe av det forlanges lenger.
Den letteste måten å forklare det som har blitt kalt ’kirken’, er det stedet Skaperen har sin bolig i hver og en av dere. Teknisk, oppholder Skaperen seg i hver celle og atom i kroppen deres, men det er et spesielt sted som vi har nevnt mange ganger i disse timene som dere må fokusere på når dere prøver å snakke eller lytte til Skaperen. Det er noe liknende som et ’ampliteater’, for å være sikre på at dere kan høre Skaperen riktig når svaret gis…og det er Hjertet til Sjelen deres. Nå…vi har hatt mye moro og latter av teologene i deres tid nå, og i tidligere tider, som prøver å bestemme hvor i kroppen sjelen sitter. Det var dem som avgjorde at sjelen måtte befinne seg i kroppens hjerne. Det er mange som måtte insistere på at det ikke kunne være i hjernen, det måtte være i hjertet. Det er til og med mange som hevder at det måtte være i thymus eller i hypofysen. Det er rart ingen noensinne sa føttene, eller hendene, eller at det var i den venstre skulderen at sjelen befant seg. Så, jeg skal klargjøre dette her og nå. Sjelen befinner seg ikke ’i’ kroppen. Skal jeg gjenta dette? Sjelen befinner seg ikke i kroppen. Nå…her er semantikken. Kroppen befinner seg i sjelen. For dere skjønner, det er ingen mulighet for at deres ørsmå kropper kunne inneholde sjelene deres. Sjelen deres er deres forbindelse til deres Skaper, ikke sant? Derfor, som jeg har sagt tidligere, dersom Skaperen befinner seg inne i hver celle og hvert atom i kroppen deres, betyr ikke det at sjelen deres befinner seg i hver eneste celle og atom i kroppen deres? Så hvordan er den beste måten å gjøre dette? Tok Skaperen en bitteliten nål og injiserte en liten del av Seg Selv inn i hver eneste celle og atom i kroppen deres? Kroppen er porøs, den er gjennomtrengelig. Sjelen hyller inn kroppen og blir en del av kroppen. Det er bare at kroppen ikke kan romme hele sjelen. Dersom dere skulle gå og ta et av de fancy små fotografiene, det dere ser som de kaller deres ’aura’ eller ’auriske felt’ er den delen av sjelen som ikke er rommet inne i kroppen. Det er sjelen deres dere ser. Og ja, de som sier at sjelen er i konstant transformasjon har rett…for den er det. Sjelen lærer hele tiden, for Skaperen lærer hele tiden.
Sjelen interagerer hele tiden med andre sjeler som forbandt seg med jorden på det samme tidspunktet. En gang skal jeg holde en Henny Youngman tale om dette, "hei, hvordan går’e? Jeg ha’kke sett deg på to eller tre liv, kom hit og bland deg med meg a, baby." Dere visste ikke at jeg kunne gjøre det, gjorde dere vel? Sjelene som deler er som to kvinner som står ved et gjerde og deler all slags informasjon, men det er ikke noe gjerde. Disse sjelene…de bare sier, "Ah! jeg har ikke sett deg siden Atlantis! La oss smelte sammen, la oss lære av hverandre! Hva har du bedrevet?" Åh…jeg ser at du har lært dette." "Åh, vel, du har lært DET. Jeg har ønsket å lære det. " Det er all bevegelsen som foregår i auraen deres. La oss si dere brenner fingeren, og dere har aldri brent fingeren tidligere. Sjelen deres beveger seg til den delen av fingeren deres som ble brent og sier, "Åhh, vi lærer dette. Hva er dette?" Den neste personen dere møter så drar sjelen deres til dens sjel, "Hei, kom hit! Jeg har brent fingeren min! Kom og opplev dette! Og den sjelen sier, "Åh…jeg har brent hele handa mi en gang!" Og deres sjel sier, "Åh" kan jeg få se?" Og den drar over og til det stedet der auraen sier at handa ble brent, og den kan se historien til den forbrenningen, og den lærer hva den forbrenningen handlet om.
Hver og en av dere har en sjel som er fremmed for disse kroppene. Vi har fortalt dere gang på gang at disse kroppene er maskiner som ble laget for dere…bare en liten container. Dere har energi-lommer inne i kroppene deres som de kaller chakraer. Disse er ankrene for sjelen deres. Det er Hjertet til Sjelen deres, det forankrer sjelen til kroppen deres. Så når den drar for å slutte seg til, synge og blande seg med alle disse andre sjelene, eller når den bestemmer seg for å forlate kroppen deres om natten for å fly avgårde for å besøke Skaperen eller venner andre steder, har den alltid ankeret sitt igjen i denne maskinen. Dette er deres Sjels Hjerte. Vi har sendt ut meldinger til folkene på denne planeten i de siste tretti årene og fortalt folk å legge merke til disse chakraene, balansere dem, rette dem inn…det er det som forankrer sjelen deres. Dere kan fortsatt la deres lille sjel dra for å leke og ha ut-av-kroppen opplevelser. Dere gir den bare et fint, rent, trygt anker å komme hjem til.
Nå la oss få den andre semantikken riktig, skal vi? Dette er hjemmet til sjelen deres. Den er hjemmet til Skaperen, fordi hver og en av dere er en del av Skaperen. Og den er hjemmet til dere…MEN den er IKKE DERE. Den har ikke i det hele tatt noe å gjøre med hvem dere virkelig er. Den er en ’beholder’. Et glass er en beholder, men det er ikke den viktige delen. Det er sjokolademelken oppi som er den viktige delen. Det er måten å se på kroppene deres på. Kroppene deres er glasset deres, og DU er sjokolademelken som er oppi glasset. Gjør det det lettere, enklere?
Vi skal nå diskutere forskjellen mellom ’kunnskap’ og ’visdom’. Jeg ’lyttet’ hit en kveld kort tid etter at Visdom (den Guddommelige Feminine) kom inn og snakket til dere, og noen spurte hva slags informasjon det var som faktisk rommes i visdom. Denne kanalen har studert svært gamle tekster, og jeg personlig fant svaret hennes ganske dypsindig. Så jeg vil prøve å huske nøyaktig hvordan hun utrykte det den kvelden. "Kunnskap er det dere lærer fra dette livet, for dette livet, og under dette livet. Visdom er ’hvor’ all den kunnskapen kom fra…fra fortiden, fra nåtiden, fra framtiden, og fra alt i mellom. Visdom er ikke fra dette livet eller denne planeten. Visdom er hinsides." Nå, var ikke det dypsindig? Jeg syns hun burde patentere det.
Det er mange ord som skaper problemer i Lysarbeidere. Vi vil at dere forstår at disse fortsatt er tanke-mønstre, de er fortsatt begrensninger, restriksjoner, grenser. De er fortsatt påskudd fra egoet. La oss ta ordet ’oppstigning’, skal vi? Så mange Lysarbeidere ser på ordet oppstigning som en avslutning…at oppstigning er det som skjer på slutten av en historie, på slutten av et liv, på slutten av en syklus. Det er semantikken som vi snakker om i kveld. Oppstigning er den nye begynnelsen OG veien til den nye begynnelsen. Hver eneste Lysarbeider, når dere begynner å våkne opp til deres kall, begynte deres oppstigning. Den begynte. Deres oppvåkning er en del av deres oppstigning. Det er alt. Men nå vil jeg gå inn i min ’litterære’ modus, for dere skjønner, jeg elsker biblioteket, og jeg leser alle slags bøker. Det har vært mange, mange fabelaktige litterære arbeider som har kommet gjennom denne planeten, en vil jeg ta fram her og nå.
Spørsmålene, semantikken, ordet som vi diskuterer nå er begrepet ’oppstigning’, og så mange føler at de må fokusere på personlig oppstigning. Så jeg skal ta fram en frase fra et av mine favoritt-verk innen litteraturen fra denne planeten. Og det er "Alle for en, en for alle." Nå. la oss bryte den lille frasen ned, skal vi? ’Alle for en’…dere strever alle mot personlig oppstigning, ikke for at dere ’personlig’ skal foreta oppstigningen, men for å hjelpe planeten med sin oppstigning. ’Og en for alle’…hver og en av dere har blitt født inn i, eller gått inn i denne planeten. Hun er her for dere. Hun støttet dere, hun gav dere liv på en måte, i en skikkelse eller form, lenge før deres oppvåkningsprosess. Hun er deres stabilitet. Hun er deres pilar. Hun er deres livs støttesystem mens dere er her i disse kroppene. Hun har uselvisk foret og understøttet livet til milliarder på milliarder av mennesker fordi det var hennes jobb. Så, siden den ene var for alle, så har alle nå blitt sent for den ene. Hun har gjort sin uselviske plikt lenge nok. Det er tid for henne til å dra inn i sitt mønster for å lære ’gjensidig avhengighet’, hvor hun kan være avhengig av de barna hun skal ha i framtida likeså mye som de avhenger av henne. Hun har i seg minner fra en tid for lenge siden da det var slik, og det er hva hun drar tilbake til. Men dere forstår, hun måtte se sine barn lide i den tiden da de gav like mye til henne som hun gav til dem. Og er det ikke rart…nå som hennes egne jordebarn ikke behøver å lide så mye fra hennes elementer som de en gang måtte, så vender de henne ryggen. Med en gang lidelsen opphørte glemte de henne. Bare i deres lidelse husket de henne. Dette har vært et stort puslespill for henne. Dette har vært planetens gåte: "Hvorfor må jeg få barna mine til å lide for at de skal gi til meg?" Så hennes oppstigning vil ta henne og hennes barn til et nytt sted, til et nytt tanke-mønster, til en ny måte å bli i stand til å dele med hverandre, gi til hverandre og elske hverandre uten lidelsen og uten likegyldigheten.
Nå, de neste ordene som vi skal diskutere, for så vidt de gjelder semantikk er å være ’ydmyk’, og ydmykelse. Vi snakker engelsk og noen få andre språk, men dere forstår, det å være ydmyk er ikke noe mer enn å være utenfor dere selv, sette andre først. Det er ikke noe dere kan ’glemme’ å gjøre, imidlertid, noen trenger å lære hvordan man øver på å gjøre dette. ’Ydmykelse’ er å være inne i dere selv når andre er rundt dere. Ser dere forskjellen? Jeg skal forklare det litt nøyere. Å være ’ydmyk’, virkelig ydmyk er når dere er i et rom fullt av mennesker og noen prøver for eksempel å anerkjenne arbeidet deres, og dere slår det bort som ingenting. Dere tar ærlig talt ikke personlig kreditt for det. Dere gir kreditten til en utenforliggende kilde, det være seg deres arbeidskolleger, deres Skaper, deres ektefelle, hva som helst. Det er å være ydmyk…være utenfor dere selv. Å være ’ydmyket’ er, dere igjen, i det samme rommet fullt av mennesker, og dere sier eller gjør noe som skaper latterliggjøring, og dere er inni dere selv, aksepterer latterliggjøringen fra de andre…blir ydmyket. Ikke sant?
Jeg ønsker at alle de som leser disse leksjonene begynner å ta i betraktning forskjellen mellom disse ordene og semantikken som er blitt brukt når disse ordene er gitt. Jeg ber om at alle som tar disse leksjonene diskuterer med hverandre mulig framtidig trening for munnene og reprogrammering av munnene deres for noen av de andre ordene som de kanskje har hatt ’vanskeligheter’ med, ja? Bra! Dette er leksjonen.
Hjem/Nyheter/Kanaliseringer/Oppstigningsleksjoner/Meditasjoner/Personlige reiser/Aktiviteter/Bilder/Lenker/E-post
