Å manifestere betingelsesløs Kjærlighet

Hjem/Nyheter/Kanaliseringer/Oppstigningsleksjoner/Meditasjoner/Personlige reiser/Aktiviteter/Bilder/Lenker/E-post

 

Det følgende er hentet fra Ashtar Command Communication

Akhnaton kanalisert av Soltec

Ved å gi avkall på det å dømme andre, da er det et oppstigningspunkt, for oppstigning er sannelig på et personlig plan. Det handler om å manifestere betingelsesløs kjærlighet. Hele eksistensens oppbygning: alle universene, dimensjonene, ikke-dimensjonene, hele skapelsen og eksistensen utgjør i sin essens betingelsesløs kjærlighet. Det er deres sanne essens.

Dersom deres vitenskapsmenn kunne ta den fineste partikkelen i deres vesen, dersom de var i stand til å se den i sine mikroskoper og oppfatte den som sådan, ville de gjenkjenne denne partikkelen som betingelsesløs kjærlighet. Det er hva dere er. Det er hele eksistensens sammensetning det som holder eksistensen sammen. Det er Skaperen selv. Og vi er alle gnister av Skaperen, vi er alle en partikkel av den storslåtte Eksistens fordi den Mektige Eksistensen er bare en Eksistens på grunn av oss som utgjør den. Vi er alle celler i Skaperen, og dens fineste partikkel, som er hver og en av oss, er betingelsesløs kjærlighet. Jeg håper dere oppfatter dette.

Fordi vår fineste celle-essens er betingelsesløs kjærlighet, er vi som legemliggjøringen av betingelsesløs kjærlighet de fineste partiklene av Skaperen. Derfor i og med at deres sanne legemliggjøring av Guddommelig essens er betingelsesløs kjærlighet, så kjenner dere ikke det å dømme bak det menneskelige slør. Således mens vi er i menneskelig form, for å gi slipp på det å dømme er det nødvendig å avsløre sin egen sanne essens, som er betingelsesløs kjærlighet. Og som navnet tilsier, dette betyr naturligvis at det ikke er noen betingelser knyttet til kjærlighet, - hvordan dere relaterer dere til og reagerer på andre. Så ved å avsløre deres indre essens overfor dere selv og overfor omverdenen manifesterer dere betingelsesløs kjærlighet og dere opererer fra et rom av betingelsesløs kjærlighet.

Selvsagt så finner de fleste mennesker på kloden dette utfordrende å oppnå. Det er vanskelig å gjøre slik i det menneskelige vehikkel med sine følelser, sitt sinn, sin frykt og usikkerhet. Mye negativ følelsesmessig bagasje har fulgt dere gjennom alle deres tidligere liv og inn i dette, deres siste inkarnasjon. Med det hele arbeidende mot dere har menneskeligheten skapt en måte å relatere seg til andre som er fullstendig basert på betingelser. Og som dere utmerket godt kjenner opereres disse betingelsene helt og holdent ut fra frykt.

Mange bøker har blitt skrevet omkring dette enkle budskapet: det er kun frykt eller kjærlighet. Men i virkeligheten er det bare kjærlighet på planeten, i det kjærlighet er deres sanne essens. Det er det følelsesmessige vehikkelet som nærer frykt som forhindrer en fra å relatere seg til andre på en betingelsesløs måte. Det er frykten for motvilje, frykten for ikke å bli likt, frykten for å miste ens egen oppfattelse av virkeligheten, frykten for å finne ut at man ikke er noe verd. Alle disse drama pågår bak scenene i ens sinn og i den følelsesmessige kroppen når man relaterer seg til og dømmer andre. Og når vi dømmer andre gjør vi det vanligvis selvsagt for at vi selv skal føle oss bedre, som dere vel vet. Så hvordan motvirker vi dette?

Det er bare en måte og det er å møte denne frykten ansikt til ansikt slik at dere enten kan fjerne den eller i det minste komme overens med den. Å fullstendig kvitte seg med frykten er svært vanskelig å oppnå på deres planet i menneskelig form fordi frykten er så befestet innen den følelsesmessige kroppen og psyken. Det beste utfallet man kan håpe på er å konfrontere denne frykten og sakte men sikkert vil den makten den har over dere begynne å oppløses. Dere vil ikke nødvendigvis bli kvitt all frykten, men ved neste korsvei vil frykten måtte slippe taket og hver gang dere er i stand til mer og mer å frigjøre dere fra den vil den begynne å forsvinne.

Det som imidlertid trenger å skje, og dette framgår også i deres bøker og lære, er at for å komme nærmere deres sanne essens av betingelsesløs kjærlighet, må dere også manifestere tilgivelse. Jeg vil si at det er absolutt ikke nødvendig å tilgi andre mennesker. Den eneste personen som du trenger å tilgi er dere selv. Dette er ikke noe nytt for dere, men av og til, siden vi taper av syne de enkle men grunnleggende ting, trengs noen som kan minne en selv om dem. Så for å gi slipp på det å dømme andre trenger man først å gi slipp på å dømme seg selv. Det er kun det faktum at dere er deres egne hardeste kritikere som får dere til å være kritiske mot andre.

Mange lysarbeidere har, i det store og hele, overbevist seg selv om at som en del av sin oppstigningsprosess er det nødvendig å overskride sin menneskelighet og bokstavelig talt å overskride sin menneskelige form. Jeg vil si tvert i mot. Dette er ikke oppnåelig på dette jord-planet da det ville forplante ubalanse. Hvorfor forsøke å rømme fra dere selv? Det er mange lysarbeidere som strever etter å bli mindre og mindre menneskelige, og legger mye energi i hvordan de tenker seg at oppstegne vesener er. Dere er allerede oppstegne. Vi trenger dere ikke for å være som oss i de høyere verdener fordi dere og jeg er allerede ett. Dere kom fra den femte dimensjonen og over for å synke ned i stofflighet. Dere var her sammen med oss, vi er deres venner og vi har stått ansikt til ansikt. Så hele poenget er at nå må dere være menneskelige og inkarnerte samtidig.

Det er ganske fornøyelig for alle lysarbeiderne som har sådd denne siste inkarnasjonen, at mange av dem desperat prøver å ikke være menneskelige. Dere kom ned for å være menneskelige derfor må dere omfavne og gi dere over til deres egen menneskelighet. Å være menneskelig har i noen kretser medført en smule kritikk og det er så synd. For ved å elske hele seg selv (som for tiden er i menneskelig form) – dette er hvordan dere endelig vil se bak menneskeligheten deres og til betingelsesløs kjærlighet, til det som er deres gnist av skapelsen, det punktet av dere selv som er Guddommelig. Så omfavne deres menneskelighet med alle sine feil og mangler, sin onskapsfullhet, håp og barnslighet, osv. Omfavne hele spekteret for når alt kommer til alt er det hele en illusjon. Elsk seg selv i hele sin utstrekning, med alle de dårlige sidene også, da finner man sann indre fred og harmoni. Man er ikke i strid med seg selv eller konstant kritisk til seg selv. Man kan elske seg selv betingelsesløst, ideelt slik en foreldre elsker sitt barn. Så ved å elske seg selv stråler man ut kjærlighet og indre fred til alle man kommer i kontakt med. Igjen, dette er en vanskelig ting mens man befinner seg i menneskelig form, likevel er det slik en enkel ting. Tilgi dere selv for å være menneskelig for gjennom tilgivelse kommer man overens med seg selv og elsker seg selv. Fred vil følge, det kommer inn i et rom av likevekt hvor man kan være ikke-dømmende overfor andre.

Denne prosessens skjønnhet er at i det dere ønsker å bli ikke-dømmende og dersom dere holder oppe som et mål å oppnå betingelsesløs kjærlighet, setter deres intensjon den universelle flyten inn på å oppnå akkurat dette. Det er således nesten nok at dere lengter så etter å være kjærlige mot andre at selve deres lengsel uttrykker det kjærlige vesen som dere er.

Jeg er Akhnaton

Hjem/Nyheter/Kanaliseringer/Oppstigningsleksjoner/Meditasjoner/Personlige reiser/Aktiviteter/Bilder/Lenker/E-post